Double Dragon Trilogy

Analyse av Appwesome

Jeg liker Double Dragon Trilogy best når jeg tenker på den som en håndfull korte arkadeøkter, ikke som et moderne slåssespill jeg skal bruke timevis på å mestre. Den samler tre eldre sideskrollende slåssespill i én mobilpakke, og styrken ligger i den direkte rytmen: gå videre, les hva som kommer mot deg, og slåss deg gjennom skjermen. For meg fungerer den godt når jeg vil ha noe enkelt å starte og lett å legge fra meg, men den krever litt tålmodighet med berøringskontrollene.

Hva samlingen faktisk passer til

Dette er et arkadespill fra Dotemu, bygget rundt Billy og Jimmy Lee og den gamle Double Dragon-formelen. De tre spillene gir variasjon i hvordan serien utvikler seg, men det er fortsatt en retroopplevelse med enkle mål og et tydelig fokus på nærkamp. Hvis du først og fremst vil ha raske runder med en venn eller gjenoppleve en type spill som var laget for arkadehallen, er pakken lett å forstå. Hvis du derimot forventer moderne kampdybde, lange forklaringer eller en stor mengde nytt innhold rundt originalspillene, bør du justere forventningene.

En praktisk måte å spille på mobil

På telefon handler mye om å finne en kontrollmåte som passer hendene dine. Jeg ville prøvd både den virtuelle joysticken og sveipekontrollene tidlig, i stedet for å presse meg gjennom flere nivåer med den første løsningen. Et lite, konkret tips er å teste bevegelse og angrep i et roligere parti før du møter flere motstandere samtidig; da merker du om fingrene dekker for viktig handling eller om retningen føles upresis. Berøringskontroller kan aldri gi helt samme følelse som fysiske knapper, og når fiender presser deg fra ulike kanter, kan små feil bli frustrerende.

Det gjør også spillet mer egnet for korte økter enn for spilling mens du er distrahert. På bussen eller i en pause kan en rask runde være en fin avveksling, men jeg ville unngått å spille med én hånd eller mens jeg stadig må se bort fra skjermen. Den typen kamp belønner at du følger med på plassering og timing, og en kort avbrytelse kan være nok til at du mister flyten.

Hvem får mest ut av kjøpet?

Jeg tror samlingen treffer best hos folk som allerede liker arkadeklassikere, spillere som vil vise en yngre venn hvordan eldre slåssespill føles, og dem som liker samarbeid fremfor å konkurrere mot hverandre. Den kan også være et fint valg for en kveld der dere vil spille noe ukomplisert sammen, særlig fordi konseptet ikke krever at begge lærer kompliserte kombinasjoner før dere kan komme i gang. Spørsmålet er mindre om du trenger en lang opplæring, og mer om du liker den gamle, gjentakende rytmen i å rydde en skjerm før du går videre.

For en spiller som helst vil ha jevn progresjon, moderne animasjoner eller mange nye mekanikker, finnes det nyere slåssespill som passer bedre. Her er appens egenart nettopp at den lar spillene være forankret i arkadestilen sin. Det betyr at noen møter kan føles brå, og at deler av opplevelsen kan bli repetitiv hvis du spiller lenge i strekk. Jeg ville heller tatt det i små doser enn å forvente at alle tre spillene skal holde interessen oppe som én lang kampanje.

Gjensyn med de legendariske brødrene

Spillet starter med en enkel, men ikonisk historie: tvillingbrødrene Billy og Jimmy Lee tar opp kampen mot en gjeng med pøbler for å redde Marion, Billys kjæreste. Det er en klassisk "damsel in distress"-historie, men hva kan jeg si? Det funker. Spillet pakker de tre første spillene fra serien inn i en praktisk app, så du får Double Dragon, Double Dragon 2: The Revenge, og Double Dragon 3: The Rosetta Stone i en fin liten pakke.

Gameplay og kontroller

Kontrollene er tilpasset for berøringsskjerm, noe som alltid er en utfordring med retrospill. Men jeg må si at de har gjort en ganske god jobb her. Du kan velge mellom en virtuell joystick eller swipe-kontroller, og begge er responsive nok til å gi en tilfredsstillende opplevelse. Det tok litt tid å venne seg til dem, men så fort jeg fikk dreisen på det, var det som å sykle – du glemmer aldri hvordan det gjøres.

Likevel er det verdt å skille mellom «fungerer» og «føles helt som arkaden». På en berøringsskjerm får du ikke den samme taktile bekreftelsen som fra en fysisk joystick eller knapper, så presisjonen kan variere med skjermstørrelse, grep og hvor raskt du må reagere. Jeg ville derfor byttet kontrolloppsett hvis en bestemt type angrep eller vending stadig mislykkes, i stedet for å anta at spillet bare er vanskelig. Den lille prøverunden kan spare deg for irritasjon senere.

Grafikk og lyd

Grafikken har fått en liten oppfriskning mens den fortsatt beholder den klassiske 8-bit sjarmen. Det er som å se en gammel venn med et nytt antrekk – forfriskende, men fortsatt kjent. Lyden, derimot, er det som virkelig tok meg tilbake. Den ikoniske musikken og de klassiske lydeffektene er der, og de fikk meg til å smile fra øre til øre. Den nostalgiske følelsen er virkelig til å ta og føle på.

Den visuelle stilen er en del av poenget, ikke bare pynt rundt kampene. Hvis du liker tydelige figurer og gammeldags pikseluttrykk, er det lett å lese spillet som en bevisst retroopplevelse. Men «oppfrisket» betyr ikke at det plutselig ser ut eller spiller som en nyproduksjon. Jeg ville valgt denne samlingen for den gamle presentasjonen og musikken, ikke hvis målet først og fremst er å få et moderne visuelt løft.

Flerspiller og vanskelighetsgrad

En av de mest spennende funksjonene er at du kan spille i samarbeid med en venn. Det er både lokal og online flerspillermodus, så du kan knekke skalle med en kompis ved din side, akkurat som i gamle dager. Vanskelighetsgraden kan justeres, noe som gir både nybegynnere og veteraner en passende utfordring. Jeg må innrømme, jeg satte den på "Easy" først for å få teken på ting, men etterhvert som jeg kom inn i det, var "Normal" der hvor moroa virkelig begynte.

Samarbeid passer særlig godt når dere vil lære spillet sammen, men det er lurt å avtale tempoet: en spiller som haster videre kan gjøre det vanskeligere for den andre å følge med. For en rolig første økt ville jeg startet på en mildere vanskelighetsgrad og brukt den til å bli kjent med bevegelsene, før dere skrur opp utfordringen hvis det føles for enkelt. Det er en bedre måte å finne riktig nivå på enn å velge det tøffeste med én gang og la de første feilene prege hele inntrykket.

Pris, alder og hva du bør vurdere

Spillet koster 28,00 kr, er merket PEGI 12 og har en gjennomsnittlig vurdering på 3,2 basert på rundt 7,9 tusen vurderinger. Det har passert 100 tusen installasjoner, og Dotemu står bak utgivelsen. Tallene alene forteller ikke om det vil passe deg, men den moderate vurderingen er en god påminnelse om at dette er en nisjepreget retroport, ikke en sikker anbefaling for alle mobilspillere. Jeg ville vurdert kjøpet ut fra hvor mye du faktisk liker eldre arkadeslåssing og om du har lyst til å spille alene eller sammen med noen.

Den praktiske avveiningen er enkel: Du får tre spill i samme app, men opplevelsen er fortsatt avhengig av at du liker grunnformen deres. Hvis du vanligvis spiller moderne actionspill med presise knapper, omfattende progresjon og mange systemer å utforske, kan det føles som et lite steg tilbake. Hvis du derimot vil ha en kompakt samling du kan åpne uten å bruke tid på å lære et stort regelsystem, gir pakken mer mening. På Android krever den minst versjon 6.0, og den nåværende versjonen er 1.8.5.

Hva versjonshistorikken betyr for spilleren

Spillet ble lansert 4. des. 2013, mens den nåværende versjonen er 1.8.5. Det gir nyttig kontekst: Dette er en eldre mobilutgivelse som har fått en rekke versjonssteg, ikke en nyutviklet mobilutgave av serien. For en som allerede har spilt den, er det rimelig å se på appen som en tilgjengelig måte å vende tilbake til de tre spillene på, snarere enn å forvente en stor, nytolket utgave. For en førstegangsspiller betyr alderen først og fremst at selve spillestilen kommer fra en annen tid.

Jeg ville også skilt mellom at appen har en aktuell versjon og at hvert enkelt element nødvendigvis er moderne. Versjonsnummeret forteller hvilken utgave du møter nå, men det er ikke i seg selv et løfte om nye funksjoner eller en bestemt type forbedringer. Det mest nyttige for eksisterende fans er derfor å spørre seg om de vil ha spillene samlet på mobilen og om kontrollene fungerer for dem. For nye spillere er det bedre å vurdere den konkrete retrofølelsen enn å anta at en nyere versjon betyr en moderne design.

Små valg som gjør økten bedre

Hvis du spiller alene, kan det være fristende å prøve å rase gjennom hvert spill. Jeg synes det lønner seg å bruke første økt på å finne kontrolloppsettet og vanskelighetsgraden du faktisk liker. Deretter kan du velge et mål for økten, som å bli kjent med kampflyten eller spille en kort del sammen med en venn. Slik unngår du at en tilfeldig vanskelig sekvens blir hele dommen over samlingen.

Et annet praktisk valg er å tenke på hvor du skal spille. På en større skjerm eller med telefonen holdt stødig er det enklere å se hva som skjer og bruke virtuelle kontroller uten å dekke for mye av handlingen. Hvis du ofte spiller på farten med lite tid og bare én hånd fri, er dette ikke det mest tilgivende valget. Et turbasert mobilspill eller en enklere arkadevariant vil passe bedre i akkurat den situasjonen; Double Dragon belønner oppmerksomhet og raske reaksjoner.

Hvem bør se etter noe annet?

Jeg ville hoppet over denne samlingen hvis du ikke liker gjentakende kamper, hvis retrolyd og pikselgrafikk føles mer slitsomt enn sjarmerende, eller hvis du først og fremst vil ha en konkurransepreget flerspilleropplevelse. Den er heller ikke det beste valget for noen som vil ha en lang historie med mange valg eller en stor mengde forklaringer. Her er det kampene og den gamle arkadefølelsen som bærer opplevelsen, og det er en ganske bestemt smak.

Sammenlignet med vanlige moderne slåssespill på mobil får du mindre vekt på avanserte systemer og mer vekt på enkel, direkte framdrift. Sammenlignet med en ren arkadeport er fordelen at flere Double Dragon-spill finnes samlet og at appen tilbyr mobilkontroller og samarbeid. Ulempen er at en berøringsskjerm fortsatt er et kompromiss for en sjanger som gjerne føles best med fysiske knapper. Hvilket alternativ som er bedre, avhenger derfor av om du prioriterer bekvemmeligheten ved å ha samlingen på telefonen eller presisjonen i en mer tradisjonell spilloppsett.

Konklusjon

Så, er Double Dragon Trilogy verdt å laste ned? Absolutt! Det er en perfekt blanding av nostalgi og moderne bekvemmelighet. Hvis du har et snev av kjærlighet for retrospill, eller bare vil oppleve en bit av spillhistorie, er dette et must. Det tok meg tilbake til en tid da livet var enklere og utfordringene kunne løses med et par raske knyttneveslag. Last det ned, og gi deg selv en tur ned memory lane. Du kommer ikke til å angre.

Jeg ville likevel formulert anbefalingen litt mer forsiktig for en som ikke allerede kjenner serien: dette er først og fremst verdt det når den gamle arkadestilen er en del av appellen. Prøv kontrollalternativene, begynn på en vanskelighetsgrad som lar deg lære, og se om kampflyten holder interessen din før du bestemmer deg for å spille lenge om gangen. For fans som vil ha Billy og Jimmy på mobilen, er det en tiltalende samling; for spillere som vil ha et nytt, moderne slåssespill, er det bedre å velge noe som er laget med den forventningen fra starten.